Med champagne i glasset og klar himmel, tok flyet fra Stavanger av kl. 06:00. Mads styrte skuta, mens Hanne, for første gang, overlot kontrollen og lot seg rive med av øyeblikket. Alt gikk på skinner, og de følte at de sammen hadde alt under kontroll.

Det dukket opp spørsmål om hvordan de skulle forholde seg til hverandre. "Skal vi late som vi er et par?" "Er ikke lovene i Dubai ganske strenge?" Takket være deres utrolige kjemi, ble de raskt enige om å spille rollen som det perfekte paret fullt ut.

Etter en fantastisk reise var de i Dubai. Mads, litt sliten etter turen, ble møtt av Hanne som var i humør for et kompliment. "Hva ville du rangert deg selv som på en skala fra 1-10?" spurte hun. Mads, med et smil, lo av spørsmålet, ga et svar, og kastet spørsmålet lekent tilbake, og forsikret Hanne om at ethvert svar annet enn 10 bare ville vært tull. Hanne smilte bredt tilbake med et lurt smil.

Første dag ble en dag for bestillinger: leiebil for å utforske byen, helikoptertur for å se den fra luften, og ørkensafari for litt moro med buggies. Fallskjermhopping var det eneste som gjensto å bestille.

Reisen så langt hadde vært utrolig. Mads viste seg som en ekte gentleman, åpnet dører og tok seg av de små detaljene for at Hanne skulle føle seg trygg. Hanne uttrykte gang på gang hvor mye hun satte pris på dette, og Mads strakk seg enda lenger for å gjøre henne glad.

De nøt fantastiske middager og utsøkt mat og drikke. Mads hadde uttrykt et ønske om å hoppe i fallskjerm, noe Hanne sa ikke var på tale på grunn av høydeskrekken. En kveld, litt påvirket, spurte Mads med et smil: "Hvis jeg bestilte fallskjermhopp uten at du visste det, hadde du hoppet da? Da slipper du å grue deg." Hanne, med et par glass innabords, sa nølende ja. Mads bestilte på stedet, og selv med beskjeden også sendt til Hanne, var spenningen til å ta og føle på.

Og slik ble det fallskjermhopp. Med nervene i høyspenn, støttet Mads Hanne gjennom ventetiden, noe som også hjalp ham selv. I flyet var det lite kontakt, Mads nær døren og livredd, Hanne stirret ned med puls på 170. På 14.000 fot var det ingen vei tilbake. Hoppet ble en adrenalinrush de sent vil glemme, og de landet begge med et stort smil.

Kvelden ble en feiring av deres ekstreme opplevelse, en rus av glede og spenning. Men så kom det uunngåelige spørsmålet: Hva nå? De hadde levd i en drømmeverden og skulle nå tilbake til virkeligheten. Kun en uke etter at de møttes, sto de overfor valget om å fortsette eventyret eller ikke.

Bilder av oss