Til tross for en felles krets av venner og samme oppvekststed, krysset deres stier merkelig nok aldri før de begge hadde nådd 26 år (Hanne 25år 10mnd). Det virker nesten som en skjebnens ironi at de, til tross for deres parallellle livsløp, aldri la merke til hverandre før den skjebnesvangre dagen.

Det var en lørdagskveld i Stavangers pulserende sentrum at deres veier endelig krysset hverandre. På et livlig utested, takket være Mads' forlover Mathias, fant de seg selv ansikt til ansikt for aller første gang. I løpet av en halvtimes samtale, utveksling av snapchat og en drink delt dro de hver for seg.

Det var dagen etter som virkelig skulle sette tonen for starten av deres eventyr. Uten å nøle, og drevet av umiddelbar tiltrekning, tok Mads et sjansespill og inviterte Hanne på en spontan reise til Dubai. For Hanne hørtes dette ut som en overflod av spontanitet - muligens til og med en spøk. Men Mads var alt annet enn uærlig; han hadde allerede en reise planlagt for to og var fast bestemt på å ikke la den gå til spille.

Med hotellbookingen som bevis, ble Hanne stående i sjokk og undring. "Hva gjør jeg nå?" Hun søkte råd fra venner, inkludert Mads' forlover Mathias, som beroliget henne om Mads' genuine natur og gode hensikter. Etter mye overveielse og utallige telefonsamtaler, tok Hanne steget og aksepterte invitasjonen - med en fornuftig forutsetning om et nytt møte i edru tilstand først.

To dager etter at Hanne hadde sagt ja til den uventede reisen, fant de seg selv i Mads' hus på en tirsdag. Med en blanding av nervøsitet og spenning, var atmosfæren ladet fra det øyeblikket Hanne ringte på døren. Hanne bar på en frykt for at en pinlig stillhet ville prege dette møtet. En bekymring som helt klart var forståelig, gitt at de knapt kjente hverandre. Mads, derimot, var ubekymret og sikker i sin tro på at kjemien de hadde, ville vise seg å være enda sterkere i edru tilstand.

Planene for kvelden var minimale, et trekk som utvilsomt var typisk for Mads; det var 'kom som du er, så tar vi det derfra'. Dette stred imot Hannes preferanse for velstrukturerte planer, muligens økende for hennes nervøsitet til møtet.

Men bekymringene ble raskt glemt da de møttes. Deres umiddelbare smil til hverandre ved døren avslørte en naturlig kjemi som ingen av dem kunne fornekte. Kvelden ble spontant viet til taco - ikke akkurat en original middagsplan, men det spilte ingen rolle. Deres samtale fløt fritt og lett; de hadde uendelig mye å snakke om. Time etter time gled forbi, til tross for at Hanne hadde en tidlig verkstedstime for bilen neste morgen. Da klokken ble sent, innså de begge at ingen av dem ønsket at kvelden skulle ende.

De endte med å kjøre bilen til verkstedet sammen og returnerte til huset, hvor samtalen fortsatte nesten uavbrutt frem til det var på tide å pakke for Dubai-reisen. Den korte pausen for pakking føltes mer som et nødvendig pust i bakken før neste kapittel av deres eventyr begynte.

Med champagne i glasset og klar himmel, tok flyet fra Stavanger av kl. 06:00. Mads styrte skuta, mens Hanne, for første gang, overlot kontrollen og lot seg rive med av øyeblikket. Alt gikk på skinner, og de følte at de sammen hadde alt under kontroll.

Det dukket opp spørsmål om hvordan de skulle forholde seg til hverandre. "Skal vi late som vi er et par?" "Er ikke lovene i Dubai ganske strenge?" Takket være deres utrolige kjemi, ble de raskt enige om å spille rollen som det perfekte paret fullt ut.

Etter en fantastisk reise var de i Dubai. Mads, litt sliten etter turen, ble møtt av Hanne som var i humør for et kompliment. "Hva ville du rangert deg selv som på en skala fra 1-10?" spurte hun. Mads, med et smil, lo av spørsmålet, ga et svar, og kastet spørsmålet lekent tilbake, og forsikret Hanne om at ethvert svar annet enn 10 bare ville vært tull. Hanne smilte bredt tilbake med et lurt smil.

Første dag ble en dag for bestillinger: leiebil for å utforske byen, helikoptertur for å se den fra luften, og ørkensafari for litt moro med buggies. Fallskjermhopping var det eneste som gjensto å bestille.

Reisen så langt hadde vært utrolig. Mads viste seg som en ekte gentleman, åpnet dører og tok seg av de små detaljene for at Hanne skulle føle seg trygg. Hanne uttrykte gang på gang hvor mye hun satte pris på dette, og Mads strakk seg enda lenger for å gjøre henne glad.

De nøt fantastiske middager og utsøkt mat og drikke. Mads hadde uttrykt et ønske om å hoppe i fallskjerm, noe Hanne sa ikke var på tale på grunn av høydeskrekken. En kveld, litt påvirket, spurte Mads med et smil: "Hvis jeg bestilte fallskjermhopp uten at du visste det, hadde du hoppet da? Da slipper du å grue deg." Hanne, med et par glass innabords, sa nølende ja. Mads bestilte på stedet, og selv med beskjeden også sendt til Hanne, var spenningen til å ta og føle på.

Og slik ble det fallskjermhopp. Med nervene i høyspenn, støttet Mads Hanne gjennom ventetiden, noe som også hjalp ham selv. I flyet var det lite kontakt, Mads nær døren og livredd, Hanne stirret ned med puls på 170. På 14.000 fot var det ingen vei tilbake. Hoppet ble en adrenalinrush de sent vil glemme, og de landet begge med et stort smil.

Kvelden ble en feiring av deres ekstreme opplevelse, en rus av glede og spenning. Men så kom det uunngåelige spørsmålet: Hva nå? De hadde levd i en drømmeverden og skulle nå tilbake til virkeligheten. Kun en uke etter at de møttes, sto de overfor valget om å fortsette eventyret eller ikke.

Kjemien mellom dem var umulig å ignorere, men ingen av dem følte seg klar for et nytt forhold. De ble derfor enige om å la ting utvikle seg naturlig og holde kontakten. Den avgjørelsen førte til en sommer fylt med uforglemmelige øyeblikk sammen. Mads, som bodde på Røyneberg, og Hanne, som jobbet i nærheten, fant alltid på unnskyldninger for å tilbringe tid sammen, og Mads' hjem ble et praktisk midtpunkt for deres mange møter.

Sommeren var en lykkelig tid uten bekymringer, men etter hvert begynte tvilen å melde seg hos dem begge. "Vi har det så bra sammen, men det er ingen løfter om en fremtid," var en tanke som stadig vokste seg sterkere. I slutten av juli bestemte de seg for å gi forholdet en ordentlig sjanse og bli exclusive, selv om de ennå ikke ønsket å sette noen etiketter på det.

Når august kom, hadde Hanne planlagt å dra på en Hardstyle-festival i Amsterdam med sin gode venninne, Lene, hennes kjæreste Petter og noen andre kamerater. Mads, som hadde blitt introdusert for sjangeren av sin venn Christian, ønsket desperat å bli med. Uten å våge å spørre direkte, ga han Hanne subtile hint, som å sende Tiktok videoer av hardstyle. Hun forsto heldigvis hintene og inviterte ham gladelig med. Mads tok med seg sin venn Jan og slik ble de en god gjeng. Festivalen, med strikkhopp, godt samhold og morro, ble en uforglemmelig opplevelse.

Den 26. august, på Hannes bursdag, ønsket Mads å vise sine sanne følelser. Han organiserte en feiring på restaurant K2, etterfulgt av en minneverdig drink på Pjolter og Punsj i Fargegaten. Det var der Mads åpnet hjertet sitt ordentlig: "Hanne, eg like deg ikkje lengre, eg elske deg." Hannes overrasket blikk ble raskt fulgt av tårer av glede, og hun svarte: "Tusen takk for ein fantastisk bursdag, eg elske deg og."

Siden den magiske bursdagsferingen, har Hanne og Mads delt utallige uforglemmelige øyeblikk sammen. Hvert eneste eventyr og utfordring de har møtt, har styrket båndet mellom dem og fordypet kjærligheten de deler.

Et spesielt betydningsfullt prosjekt var deres felles renovering av leiligheten. Dette var ikke bare en forvandling av deres fremtidige hjem, men også en reise som belyste verdien av samarbeid, tålmodighet, og det å skape noe sammen. Midt i kaoset av maling og verktøy fant de rom for å drømme og planlegge fremtiden, en praktisk øvelse i livet de skulle bygge sammen.

Turene til Ombo, Jørpeland og Sirdalen gav dem ro, eventyr og familietid, mens middager med familie og venner styrket følelsen av tilhørighet og fellesskap.

Deres reiser, fra en impulsiv tur til Chicago til avslappende dager i Spania, har bygget et fundament av dyrebare minner. Disse opplevelsene lærte dem å vokse nærmere gjennom delte eventyr og dagligliv.

Minnene de har delt, på standup-show og revyer, har alltid vært en kilde til latter og glede. Middager med venner har vist dem verdien av samhold, og hvordan deres forhold har blomstret ikke bare i privatlivet, men også sosialt.

Gjennom renoveringen av leiligheten og bygging av Ikea møbler helt uten krangling, beviste de for hverandre at de kunne overkomme enhver utfordring sammen. Denne opplevelsen, sammen med gode sammenkomster med venner og familie, de stille stundene på hytta, og de spennende reisene, har ført dem til en dyp erkjennelse: de ønsker å tilbringe resten av livet sammen.

Den 30. desember, på et spontant innfall, sikret Mads og Hanne seg en siste-minutts reise til Dubai, fristet av en "to for én"-billett som var i ferd med å utløpe. Bak denne impulsive avgjørelsen vokste en dypere tanke i Mads: ideen om at Hanne var kvinnen han ønsket å tilbringe resten av livet sitt med. Denne erkjennelsen ledet ham til å utforske mulighetene for å designe en forlovelsesring, et fysisk symbol på hans ønske om et livslangt løfte.

Når turen nærmet seg, og ringen ble ferdigstilt, sto Mads overfor en avgjørelse. Var dette det rette øyeblikket, eller var det forhastet? Med Hannes godkjennelse av et nytt fallskjermhopp – tydelig erklært som hennes siste – så Mads dette som en skjebnesvanger mulighet. Et frieri i Dubai, på stedet hvor deres veier først krysset og de aller tidligste følelsene ble vekket sammen, virket for forlokkende til å overse. Til tross for den indre usikkerheten, følte Mads seg drevet av en skjebnebestemt overbevisning om at de var ment å være sammen.

For å sikre at Hanne delte hans følelser, søkte han råd hos hennes beste venner, Guro og Kaja. Deres oppmuntrende ord bekreftet hans håp: Hanne ville utvilsomt bli fylt av glede, uavhengig av tidspunktet for frieriet. Drevet av tradisjon og respekt for Hannes familie, tok Mads det betydningsfulle skrittet å søkte hennes foreldres velsignelse. Gaute og Bente, rørt av Mads' intensjoner, ga sin helhjertede støtte og velsignelse.

På flyet tilbake til Dubai, en flytur fylt av forventninger og drømmer, delte de konfekt. I et øyeblikk av leken forutanelse, laget Hanne et minipapirfly av innpakningen og ga det til Mads med en spøkefull bemerkning om å beholde det til han fridde. Lite viste hun at frieriet allerede var planlagt og bare timer unna. Mads, nå med hjertet fylt av både spenning og kjærlighet, bevarte papirflyet, vitende om at hans planer om å fri snart ville bli virkelighet.

Morgenen var satt til å være starten på en dag fylt med spenning og romantikk, med en fallskjermhopp-booking kl. 08:00, frieri etter landing og en avslutning på beach club kl. 11:00. Men da Mads og Hanne trakk fra gardinene på hotellrommet, ble de møtt av en tett tåke som skjulte selv det nærmeste nabo bygget. Mads' hjerte sank – tåken truet med å ødelegge hele frieriets grundig planlagte opplegg.

Bestemte på å ikke la været sette en stopper for dagen, bestilte han en taxi til hoppstedet. Ved ankomst ble de møtt med skuffende nyheter: all hopping var utsatt på ubestemt tid på grunn av tåken. De fikk valget om å vente, ombooke til en annen dato, eller få pengene tilbake. Uten å nøle, insisterte Mads på å vente, en beslutning Hanne støttet i øyeblikket. Etter å ha sjekket inn, smatt Mads unna for å "gå på do", for å levere ringen klar for det store øyeblikket.

Som tiden gikk, vokste Hannes frustrasjon over å vente, bekymret for deres beach club-reservasjon. Mads, som allerede hadde koordinert med beachklubben, beroliget henne med at de var fleksible rundt deres ankomst. Men med hver time som gikk, ble Hannes tålmodighet tynnere, og hun insisterte på å sette en grense for hvor lenge de skulle sitte inne og vente.

Endelig, kl. 10:30, begynte ventetiden å gå mot slutten. Deres kaller-enhet vibrerte – et tegn på at de snart var klare for å ta steget ut i tomheten. I det de gjorde seg klare og fikk på seg fallskjermutstyret, ble de møtt med enda en forsinkelse. Denne varte heldigvis ikke lenge, men en ny utfordring oppsto. På oppslagstavlen så Hanne at Mads skulle hoppe først, og hun sist – en situasjon hun ikke var komfortabel med. Mads, fullt klar over nødvendigheten av å ha litt tid på bakken før henne, forsikret henne om at han ville ordne opp. Han forklarte endringen i hopprekkefølgen med en hvit løgn om vektfordeling, noe Hanne aksepterte, lettet over å ikke være den siste til å hoppe.

Idet de kastet seg ut i fritt fall, var Mads' tanker allerede på bakken, hvor han planla å stille det store spørsmålet. Med adrenalin pumpende og et hjerte fullt av kjærlighet, forberedte han seg på et øyeblikk som ville forandre deres liv for alltid.

Etter et hopp som overgikk alle forventninger, var det endelig tid for det øyeblikket Mads hadde drømt om. Med føttene trygt plantet på bakken og adrenalin fortsatt susende gjennom kroppen, gikk Mads momentant mot Hanne når hun landet, hjertet hamrende av spenning og håp. I hånden holdt han det brettede konfektpapiret Hanne hadde lekt med på flyet. "Husker du denne?" spurte han, stemmen full av følelse.

Hannes svar, et enkelt "Ja" midt i en storm av adrenalin, var alt Mads trengte for å gå ned på ett kne. Idet han åpnet ringesken, brøt Hannes ut i gjentatte "nei, nei, nei" ikke av avvisning, men av sjokk og overveldelse. Før Mads rakk å forme spørsmålet med ord, hadde Hanne reagert instinktivt med en blanding av sjokk og glede, løpende mot ham i en impulsiv omfavnelse som endte med begge rullende på gresset.

Mads, aldri en til å gi opp lett, klarte å fange Hannes oppmerksomhet nok til å fortelle henne om samtalene med foreldrene og venninnene hennes, og deres glade velsignelse. Da de reiste seg, fulle av jord og grønske, fikk Mads endelig sjansen til å stille spørsmålet: Vil du gifte deg med meg? Hannes svar, et tydelig og lykkelig "Ja", bekreftet det begge allerede visste i hjertene sine.

Lykkerusen bar dem videre til beachklubben Drift, hvor de ankom et par timer forsinket, men ingen brydde seg om små detaljer som tid. Der, omgitt av sand, sol, og lyden av bølger, feiret de forlovelsen med champagne og drinker, hver skål en bekreftelse på deres felles fremtid. Denne dagen, fra de usikre øyeblikkene av venting og tåke, til det adrenalin-fylte spranget gjennom luften, og til slutt, et frieri som var like unikt som deres kjærlighetshistorie, ville for alltid bli etset i minnet som starten på deres neste kapittel sammen.

Tilbake i Dubai, der alt begynte, forseglet Mads og Hanne sin kjærlighet med et løfte om et liv sammen, en perfekt sirkel fra deres første eventyrlige møte til dette skjebnebestemte frieriet.